Siste dag i april

april 30, 2012

Jepp – siste dag i april, og nå er våren over for denne gang. Iallefall her i Slovakia. For nå er det sommer!! 😀 Har løpt rundt i godt over 25 grader her i helga (i dag var det 28 størsteparten av dagen!), gresset er grønt, syrinen blomstrer, fuglene synger, og katta ligger i solsenga mi på balkongen og nyter livet. Helst hadde hun nok sett at noen av de fuglene ramlet ned på balkongen, men småjævlene er litt for flinke til å holde seg i lufta. Av og til forvirrer et stakkars insekt seg inn i leiligheten og da er det full jakt. Bikkja hiver seg ofte også med på moroa, til min store fortvilelse. Katten er ikke spesielt smidig av seg, så det meste ho sneier borti på sin ferd bortover hyller og bord knaser i bakken. Og når hunden så kommer og feier med seg alt som er opptil 1 m over gulvhøyde, ja da er det ikke så mye igjen av leiligheten min! Men, til gjengjeld trenger jeg aldri å være bekymret for at jeg skal bli overfalt av skumle insekter i nattens mulm og mørke!

Ellers går skolen sin vante gang. Da vi var ferdige med tredje året her fikk vi vite at det var det hardeste året, og at derfra var det bare nedoverbakke. Den som sa det skulle hatt juling. Helst burde vedkommende bli satt i en god, gammeldags gapestokk. Jeg melder meg frivillig til å stå og dele ut råtne egg og tomater (litt på avstand selvfølgelig, enkelte er fryktelig dårlige til å sikte. Vil jo ikke bli truffet av et vådeskudd). Problemet er bare at jeg ikke husker hvem personen som ytret dette var.. Så da er jeg jo like langt med tanke på hevn. Som du sikkert nå har fortstått, er ikke dette året noe enklere. Har aldri lest så mye i hele mitt liv (og jeg tok vgs som privatist, på 2 år!), og får fortsatt ikke på langt nær så gode resultater som jeg burde. Jeg står jo på eksamener, men mangler det lille ekstra jeg har hatt før.. Kanskje jeg begynner  bli gammel.. Eller, ikke kanskje.. Jeg gjør det. I dag oppdaget jeg at jeg har fått en bitteliten smilerynke ved hvert øye!!! Men, tilbake til skolen. De neste 11 ukene er det kun lesing, lesing og atter lesing på planen. Ja, du leste riktig – 11 ukene. Skolen her varer nemlig til juli. Og hvis noen lærere bestemmer seg for å være ekle og stryke meg, må jeg tilbake en tur i august og gjøre et nytt forsøk. Så, det er bare å legge seg i selen, altså. Akkurat nå misunner jeg de som går på skole i Norge.. Eller, forresten. Så i avisa at det snødde i Norge denne uka. Never mind!

 

 

 

 

Jeg elsker å reise!

april 21, 2012

For de som ikke skjønte det – overskriften er en smule overdrevet. Egentlig på grensen til løgn. Men jeg lyver jo ikke, og har lært at alt man sier som ikke er sant, kan kalles ironisk og/eller sarkastisk. Så dermed er den vel helst ironisk.

For all del, jeg liker å se nye ting. Jeg liker å bo på hoteller, og å se på fine hus og kunstverk, og å spise god mat, og å kjøpe ting for en brøkdel av hva de hadde kostet i Norge. Og jeg elsker å treffe folk fra andre land som skryter av hvor flink jeg er til å snakke engelsk. 😉 Men, jeg hater å reise. Å sitte på fly er kanskje noe av det kjedeligste jeg vet om. Det samme gjelder for ferjer. Og buss. Og tog. Den eneste reisemåten jeg ikke syns er helt tragisk er å kjøre bil, så lenge jeg selv får sitte bak rattet. Om noen andre kjører går det alltid for sakte/ for fort/ for svingete/ for urytmisk.. i det hele tatt… Og, om vedkommende faktisk viser seg å være en fantastisk sjåfør (les: like god som meg), er det igjen rett og slett kjedelig å sitte på. Flyreiser kan være spennende om det er masse turbulens, men da blir alle andre i flyet alltid så hvite i fjeset, og flyvertinnene blir så stressa.. Ferjer, buss og tog er det desverre ingen formildende faktorer for. Bruker dem, selvfølgelig. Men ikke engang verdens beste spilleliste på iPod’en kan redde slike fra å være drepende kjedelige. Og ikke kan man sove heller, man ender alltid opp med å snorke, eller sikle på den som sitter på nabosetet. Så det er egentlig det beste for alle parter at man holder seg våken, uansett hvor kjedelig det måtte være.

Det er mange mennesker som drar på cruise. De må rett og slett ha oppdaget noe ved det å kjøre båt som jeg ikke har fått øynene opp for enda. Nå skal det sies at jeg ikke har vært på så veldig mange cruise i mitt liv, og at jeg har en tendens til å bli sjøsyk. Men, jeg har tatt ferje til Danmark, til Polen og til Kiel. Ingen av dem frister noe særlig til gjentagelse. Én faktor kan selvfølgelig være at jeg bor såpass nærme Sverige at å dra til Danmark for å kjøpe billig godis, sprit og kjøtt (eller hva det nå er man drar til Danmark for å kjøpe) bare blir en dyr omvei. En annen er at jeg nok kanskje ikke er i helt riktig aldersklasse, så klientellet på Kiel-ferja og jeg nok ikke hadde helt de samme interessene… Men det er jo mange som drar på ukeslange cruise til fjerne land. Det skjønner ikke jeg.. Å være innesperret med de samme menneskene, med en begrenset mengde aktiviteter,  og med spesielle områder man kan gå på for å «lufte» seg, og bo på et lite rom med eget bad… Vel… Det finnes flere ord for akkurat det der enn cruise… Med litt godvilje kan man kanskje si at Krekar er på «cruise» akkurat nå. Om man ser bort ifra det lille faktum at det stedet han befinner seg ikke beveger nevneverdig på seg når det blåser. Neida, de er sikkert fine de cruisene. De har jo solsenger og svømmebasseng på toppen, og fine restauranter og sikkert casinoer og kinoer og lekerom og treningsrom og basketballbaner. Det har de iallefall på tv.

En annen grunn til at jeg syns det er slitsomt å reise er all planleggingen. Når man bor i et ganske usentralt hjørne av Europa, må det litt innsats til for å komme seg dit man vil. Hesten min skal på øyekontroll i mai, og har dermed begynt å undersøke flymulighetene herfra til Oslo. Fant tilslutt tre muligheter. Alle kostet mer enn 4000 NOK tur-retur. For å være hjemme 3 dager. Eller – to reisedager og en dag til å kjøre hesten til veterinærhøgskolen. Fint med student-lommebok… Nesten billigere å sykle. Men det tar nok kanskje litt lengre tid.. Selv om jeg sykler skikkelig fort. Egentlig ønsker jeg meg eget helikopter. Men det går jo også ganske dårlig overens med lommeboka. Om noen der ute har veldig lyst til å kjøpe et helikopter eller privatfly til meg, er det helt greit, altså… Jeg tar imot! Du kan tilogmed få en klem til takk!

Et annet argument til at jeg burde få helikopter er alle dyrene mine. Nå er det jo ikke såååå mange jeg skal drasse med meg fram og tilbake sammenlignet med hva det var før. Men å få med seg en hund og en katt på fly fra Kosice til Oslo er neimen ikke lett! En ting er alt det medisinske som skal være i orden – veterinærsjekker og vaksiner og ormekurer. Men de har iallefall en god grunn for å måtte gjennomføres. De er ikke veldig vanskelige å få fikset heller. Men å få booket plass til hele gjengen – det er faktisk en dags arbeid alene! Det er mange ting i den prosessen jeg ikke skjønner, og som irriterer meg ganske grønn.. For eksempel: for å booke en reise med dyr, man bestille per telefon. For det første er det ikke gratis å sitte en evighet i telefonkø når man ringer fra utlandet. For det andre er det ikke alle som har enkle navn som «Anne Olsen» eller «Mari Hansen» osv. Jeg har et klønete fornavn og enda mer klønete etternavn, og det blir aldri riktig på første forsøk, uansett hvor mye jeg staver og styrer. Ikke engang med å bruke det internasjonale fly-alfabetet (du vet: alfa-bravo-charlie-delta osv). Det hjelper heller ikke nevneverdig at de som har telefontjeneste i Norwegian ikke er norske. Jeg er absolutt for innvandring, ikke misforstå.. Og de som kommer flyttende skal få jobber på lik linje med oss som var heldige nok til å bli født i Norge. Men i akkurat den jobben hadde det kanskje vært bedre å ha folk som snakker flytende norsk..? Eller iallefall noe tilnærmet flytende. Sånn at jeg skjønner hva de sier når jeg snakker med dem. Og sånn at de skjønner hva jeg sier når jeg bestiller. Kanskje jeg skal prøve på engelsk neste gang, mulig det går bedre…  En annen ting ved dette å skulle booke plass til dyr, som jeg bare ikke blir klok på er: man må alltid vente til dagen etter med å få bekreftet om de får være med. Hvorfor det? Det er bare plass til 4 dyr (dette er også en begrensning jeg ikke skjønner, men jaja), det må da være mulig å se om det er ledige plasser eller ikke.. Skjønner heller ikke hvorfor Norwegain har den teite regelen om at dyr ikke får sitte i kabinen. De fleste andre flyselskaper tillater at Pip (katten) får sitte på fanget mitt på turen. Hun oppførte seg faktisk så eksemplarisk forrige gang vi var ute og fløy, at folk kom bort og ville ta bilder av henne. De hadde aldri sett en katt så avslappet og tilfreds på reise før. På mellomlandingen fikk hun komme ut av buret (med sele på, selvfølgelig), og etter å ha utforsket et par minutter slang hun seg ned på sofaen vi satt på og slappet av. Katten sin det, tenker jeg. Men den får ikke dere gleden av, Norwegian!

Nå spør du kanskje – hvorfor velger hun ikke bare et annet flyselskap, om Norwegian er så håpløse? – Fordi andre selskaper koster omtrent 5 ganger så mye… Så da påberoper jeg meg retten til å sutre over kombinasjonen dårlig råd og dumme flyselskaper.

Så igjen – om noen har et helikopter til overs, helst rosa?  Det mottas med takk!

Mmmmm.. hygienisk?

april 20, 2012

Livet som veterinærstudent går sin faste gang, og som mange før meg kjenner jeg stresset komme snikende jo nærmere sommeren vi kommer. Heldigvis skjer det litt andre ting i hverdagen enn bare lesing, f.eks ekskursjoner til gårder og fiskefabrikker, ANSA-arbeid, og selvfølgelig: Game of Thrones! 😛

Denne uka, for eksempel, var vi på turer både tirsdag og onsdag. På tirsdag dro vi til skolens gård for å… vel… «leke» med okser. Vi har et fag dette halvåret som kalles Andrologi, som stort sett har handlet om det mannlige kjønnsorganet. På dyr, vel og merke.Vi har sett hvordan man samler sæd fra okser, og tafset på alle tenkelige andre slags dyr. Vi har også fått lære oss hvordan de ulike dyrene onanerer… En kunnskap jeg egentlig gjerne skulle vært foruten. Denne uka var vi altså på tur ute på gården, og skulle gjennomføre rektalundersøkelser på okser. Jepp – stikke armen opp i rumpa, og prøve å finne prostata, urinblære etc. Etter det fikk vi prøve å bedøve tissefanter… Det skal sies at klassen min er kjent for å være ganske… tja… ensporet. Hvordan vi kom inn på ideen husker jeg ikke, men vi bestemte oss iallefall for å lage en kalender, med bilder av oss på gården. Se et lite utdrag av bildene under her..

På onsdag var vi på en fiskefabrikk. Eller, fiske-raffinerings-fabrikk, er vel riktigere å si, for de lager jo ikke fisk. De kjøper den fra Norge, Irland og Canada, og leverer ferdige produkter til butikkene. Dette var den eneste fabrikken her til lands, og  jeg sier bare én ting.. Jeg er så glad for at jeg ikke er Slovakisk! Da vi kom inn på fabrikken slo en lukt av halvdårlig makrell imot oss. Vi fikk på oss hårnett, og plastposer på skoene, og hvite frakker, også bar det avsted inn i «herligheten». Læreren snakket mens vi gikk gjennom fabrikken, og vi forstod etterhvert at alle EU-reglene vi lærer på skolen: ja, de gjaldt ikke her! På gulvet lå fiskebiter, vann og olje i salig forening. Vegger og tak var dekket av fliser, og mellom disse var det svart av mugg. Langs samlebånd stod ansatte uten hårnett eller hansker og håndterte fisk og grønnsaker omhverandre. På noen poster hadde folk gått til lunsj, men alt utstyr lå igjen etter dem. Fisken ble ikke sløyd før den ble varmebehandlet (den ble altså stekt/kokt med innvoller i magen), noe som vil fremme parasitt-migrering fra magen (som vi jo ikke spiser) til musklene… Etterpå ble alle innvoller plukket ut, og de som er spiselige hakket til det ugjenkjennelige og blandet med majones, grønnsaker etc til salat. Namnam.. 😛 Turens høydepunkt var da vi kom over noen biter på gulvet med en merkelig rødfarge. Vi spurte læreren hva dette var, og hun svarte at dette var «jukselaks»! Slovakerne smaker ikke forskjell på laks og annen fisk, så på denne fabrikken kjøpte de inn hvit fisk og farget den rød! Så la de den fargede fisken i pakker, og merket dem med «laks». Mannen som eide fabrikken var visstnok styrtrik, og betalte inspektørene når de kom på besøk. Skal man tro læreren vår. Mens vi gikk gjennom fabrikken kunne jeg bare smile, siden den eneste fisken jeg kjøper her er fra Findus og ikke laget lokalt. Moralen er: ikke kjøp havfisk fra et land som ikke har hav!!

Forøvrig nærmer det seg jo 17.mai, og som nest-leder i ANSA blir det litt planlegging fram i mot det. Tror det blir veldig bra, satser på fint vær! 🙂

 

 

 

This slideshow requires JavaScript.

Det er vår!!

april 15, 2012

Mens det kommer bilder av et snøkledd Norge på facebook begynner det så smått å grønnes her. Helt klart en av fordelene med å bo i utlandet! 🙂 Hadde med kameraet på tur i dag, og selv om jeg ikke heeeelt har lært meg å bruke alle de kule funksjonene det helt sikkert har (av 230 bilder ble ca 40 brukbare), ble det da noen shots som kan dokumentere (og gni salt i såret til alle i Norge, moahaha) at gresset er grønt!

This slideshow requires JavaScript.

Tanker på en torsdag

april 12, 2012

I dag hadde jeg prøve på universitetet. I bie-sykdommer. Høres det interessant ut? Ikke veldig. Det er det ikke heller. Men har da lært at det er mange færre bier i verden enn det var før, og dersom de dør ut kommer vi ikke til å ha mat lenger, siden bier står for 90 % av all pollinering i verden. Og det hadde jo vært litt dumt, for jeg er ganske glad i mat. Videre har jeg lært at man ikke kan bruke antibiotika for å gjøre bier friske, for den går videre til honningen og da kan vi ikke spise den. Jeg har også lært at det ikke er lov å si «hvis biene blir syke må man drepe dem», og at man heller skal si «hvis biene blir syke må man ødelegge dem»… Litt usikker på forskjellen, og da jeg spurte læreren hvordan det var mulig å ødelegge biene uten å drepe dem ble han litt stum.. Jaja. Fikk da A’en min, og kunne løpe videre til neste time.

Etter altfor mange timer på skolen fikk jeg tilslutt haltet meg hjem. (Ja, kneet mitt gjør fortsatt vondt). Dagen i dag bestod av å leke med bæsj i parasitologi, og så sitte og høre om sykdommer hos fisk. Fiskesykdommer er om mulig enda mer kjedelig enn biesykdommer, særlig siden lærerne legger mer vekt på akvariefisk enn matfisk. Matfisken er iallefall brukandes til noe, sammenlignet med akvariefisken som bare flyter rundt i bollen sin og koster masse penger. Bæsjer i badevannet sitt gjør den også, ekle krypet.. Den eneste gode egenskapen med akvariefisk er at det er en fin måte å underholde katta på. En katt vi hadde hjemme for ti år siden syntes det var fantastisk morsomt å fange fiskene, og smøre blod og tarmer utover stuegulvet. Tilslutt ville ikke mamma og pappa kjøpe flere fisker, ble aldri klok på hvorfor.. Med fare for å framstå som verdens verste veterinær-emne: den dagen noen ringer meg og sier de har en syk gullfisk er jeg stygt redd for at jeg kommer til å le rett ut. På forhånd: sorry.

Etter endt skoledag kunne jeg endelig pleie mitt sosialliv (les: facebook), og kom over en link en venninne hadde lagt ut: http://p3.no/dokumentar/studine-soker-deltidsjobb/. Dette er potensielt det ekleste jeg noen gang har hørt, og all kred til reporteren som klarte å unngå å kjefte disse mennene huden full. Den prestasjonen hadde nok ikke jeg kunnet skryte på meg. At disse gamle grisene tror de har noe som helst å tilby en noen-og-20-åring gjør meg uvel langt inn i ryggmargen. De skulle vært kastrert alle sammen! (Jeg er pasifist, altså.. Men noen ganger kommer min semi-voldelige side fram..) Det som kanskje gjorde opplevelsen enda mer spy-framkallende er at en av samtalene minner veldig om en diskusjon jeg hadde med eks’en etter at det ble slutt, hvor han prøvde å overtale meg til å gi ham en ny sjanse. Han mente han hadde sååå mye å tilby meg (dette kom først etter at han hadde lagt ut om alt jeg burde gjøre for ham, og hvorfor han fortjente ei jente som meg),  og at jeg kom til å ha store problemer med å finne en mann som ham igjen. Vel, det håper jeg, for jeg vil aldri ha en mann som ham igjen, ever! Jeg er ikke bitter.. Men han gjorde ganske grundig arbeid med å gjøre meg veldig anti-menn en god stund etterpå. Hadde det ikke vært for at jeg syns pupper er usannsynlig ekkelt, og at det vi jenter har mellom bena er uendelig ufyselig, hadde jeg nesten vært tilbøyelig til å gå den andre veien. Men siden menn nå engang er det jeg liker fikk man bare ta tiden til hjelp, og prøve å finne en som faktisk var mentalt oppegående istedet.

Et lite lyspunkt på slutten av dagen: jeg er ikke lenger alene om å være klønete! Min venninne Christina presterte nemlig å miste bilnøklene sine ned heissjakta i dag! Når jeg skriver dette nå kommer vel jeg også til å klare noe lignende (Murphy’s lov og alt det der). Men her er det ingen heissjakt, og jeg har ingen bilnøkkel! Så det så!

I går hadde vi skolefri, og jeg benyttet anledningen til å gå en lang tur med hunden. Det er ikke noen form for båndtvang her, og derfor slapp jeg ham løs så fort vi kom til et park-område som er fritt for biler. Det skulle jeg kanskje ikke gjort.. Det første han fikk øye på var en mann som satt og fisket. «Når mennesker sitter nede på bakken vil de helt sikkert hilse på meg!», sa dyret, og løp avgårde. Tilbake stod jeg og ropte innkallingskommandoer for døve ører. Nede i fiskeveska til mannen lå det nemlig noe som luktet kjempegodt, og som helt sikkert var spiselig. Og da kan man ikke forlate det og komme løpende bare fordi mamma står og skriker.. Det må da vel alle skjønne.. Etter flere skrik og rop og brøl kom dyret vimsende tilbake, og vi kunne fortsette turen. I omtrent 50 meter til. Da møtte vi nemlig en gammel mann med sykkel.  «Gamle menn som triller sykler vil sikkert hilse på meg», sa dyret, og forsvant igjen. Men den gamle mannen ville slettes ikke hilse, og kjeftet og veivet med armene istedet. «Det var en skummel mann, mamma!», sa dyret, og ga seg til å bjeffe og knurre. Var ikke veldig høy i hatten da vi gikk derifra.. 100 meter lenger bort satt en dame med ulvehunden sin (ikke irsk, men en sær, øst-europeisk variant som er blanding av ulv og schæfer……). «Damer som sitter vil sikkert hilse på meg!», sa dyret, «Se, hun har til og med tatt med en kompis jeg kan leke med!» Men damen og kompisen ville heller ikke hilse, og jeg stod og bar meg og kjefta og smalt igjen.. Dyret kom omsider tilbake, og lurte veldig på hva alt oppstyret var for.. Jeg hadde jo ikke engang en pinne han kunne finne, hva bråkte jeg sånn for da!? Resten av turen forløp heldigvis relativt rolig, med unntak av et møte med en schæfer og mammaene hans som heller ikke ville hilse (bare så det er sagt: hunden min er en liten blanding på rundt 15 kg, og ser ikke spesielt skummel ut), en stor, skummel bru som han ikke turte å gå over, og jeg endte opp med å måtte bære ham, og to andre hunder som kom i full fart og ville hilse og leke (for en gangs skyld var det ikke min som løp til andre. Men disse to gadd han nesten ikke hilse på, har en følelse av at der er fordi han faktisk fikk lov!). Turen avsluttet han med et bad i en møkkete bekk. Dagen ble dermed avsluttet med en dusj, til store protester og verdens sørgeligste hundeøyne. Det er gøy med dyr, altså..

I dag var det skole igjen, og hunden skulle til dagmammaen sin. Han liker ikke å være hjemme alene, og blir derfor hentet av en «dagmamma» de morgenene jeg har lange skoledager. Så får han leke med andre hunder, blir luftet på turer flere ganger om dagen og er sliten når han kommer hjem om kvelden. I dag var vi som vanlig oppe kvart på sju, og skulle møte dagmammaen kvart over. Etter levering vandret jeg hjem, mens jeg funderte på hva jeg skulle spise til frokost. Plutselig (og dette burde være et godt eksempel på hvor klønete jeg faktisk er) tråkket jeg over på den flate asfalten, og smalt i bakken så lang jeg var. Med vondt i ankelen og en sviende smerte i kneet rullet jeg rundt for å observere skadeomfanget. 1 – hadde noen sett meg? Jeg kunne ikke se noen mennesker rundt meg, så tok en rask titt opp i vinduene med utsikt ned dit jeg satt. Ingen bevegelse. Kunne jeg faktisk ha vært så heldig at ingen fikk med seg mitt lille svalestup? Det så faktisk sånn ut. 2 – hadde jeg skrapet opp hendene? Nope, ikke det heller. 3 – kunne jeg stå på ankelen jeg nettopp hadde slengt halvveis ut av ledd og tilbake?  Litt forsiktig, men joda, det gikk fint. 4 – levde fortsatt min elskede Fjällräven-bukse? NEEEEEEEIIIII!! Et stort, stygt hull på kneet åpenbarte seg ved nærmere undersøkelse. Pokker! Jeg tok noen haltende steg hjemover, før det gikk opp for meg å sjekke neste punkt på lista: 5 – blødde jeg? Åjada! Kneet så ut som det hadde fått en omgang i kjøttkverna. Ikke uvanlig for mine knær, heller ikke etter passerte 20 år (Eller skal vi si fem-og-tjue..), men naturligvis noe irriterende siden det medfører litt ekstra jobb med sårstell og klønete dusjing i tiden framover. Jaja.. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, så venter fortsatt på det gode.. Betyr dette at jeg kan spise is til middag???

Tilbake etter påske

april 10, 2012

I går kom jeg tilbake til Kosice etter påskeferie hjemme i Norge. 10 dager gikk «styggfort», som vi sier hjemme, og plutselig var jeg tilbake på et knøttlite Norwegian-fly med retning Budapest.

I ettertid er jeg faktisk litt usikker på hva dagene gikk til. Det jeg vet er at det gikk med litt for store mengder marsipan, og litt for små mengder fisk, grønnsaker og andre sunne saker. Det jeg også vet er at jeg jo hadde program stort sett hver dag. Her er en kort oppsummering:

Torsdag 29. mars skulket jeg skolen og dro fra Kosice kl. 06.00 for å rekke fly fra Budapest kl. 12.35. Det skal sies at det bare er en 3-times reise. Jeg fikk med andre ord noen timer å vente, og alle som har vært på flyplassen i Budapest vet at det ikke er verdens navle. Jeg tror ikke engang det er albuen.. Det er kanskje et lite hudflak som sitter fast under lillefingerneglen og venter på at noen skal bite det løs. Nåvel. Var framme i Norge 15.30, en halvtime for seint. Skal man tro piloten var det på grunn av motvind. Visste ikke at man kunne bli 20 % forsinket på en reise på grunn av motvind. Men, det er sikkert mulig. Lurer på hvordan det blir på lange turer sånn som til USA og Thailand og sånt..? Hva skjer om det er så mye motvind at man nesten ikke kommer seg av flekken? Og går tom for drivstoff over Grønland? Eller, om det er så mye motvind at man rett og slett blåser bakover, og da man egentlig skulle vært framme er man ett eller annet sted i Russland. I såfall ville man kanskje bare flydd den veien i første omgang.. Hmm.. Anyways.. Etter ankomst til Norge bar det hjem til mammas hjemmelagde (og følgelig verdens beste) pizza. Da pizzaen var trygt plassert i magen satte jeg kursen mot veterinærklinikken for å jobbe (gratis) et par timer. Deretter gikk turen til stallen for å hilse på hestene mine, som jeg ikke har sett siden midten av februar. Har savnet dem masse, og var veldig godt å se dem igjen. Ga dem masse epler og gulrøtter for å innynde meg, det er jo en mulighet for at de er litt gretne for at jeg bare dro fra dem.

Fredag var det tid for å fyre opp bilen og hestehengeren og kjøre Magik til veterinærhøgskolen for å undersøke et øye han har slitt med i noen måneder. Bilen startet som vanlig, hengeren ble koblet på, og så trillet vi avgårde.. Eller ikke.. 3 av 4 hjul på hengeren satt nemlig fast, og styggen rikket seg ikke av flekken. Grus og stein og sand og gjørme sprutet rundt bilhjulene mens jeg prøvde å få hengeren til å flytte seg. Så ga ett hjul etter, og jeg kunne (med en solid dose ord som ikke egner seg på trykk) rugge hengeren fram og tilbake. Ikke at det hjalp på de to siste hjulene.. Så med horn i panna og tilsvarende kledelig rødfarge i fjeset ga jeg gass og dro hengeren med meg ut på riksveien. Med den motstanden som var i asfalten måtte jo det få hjulene til å gå rundt! Men den gang ei. Det eneste jeg oppnådde var maksfart på 40 km/t, stinkende røyk fra hjulene, lukten av svidd gummi jevnt fordelt utover bygda, og hull tvers igjennom begge dekkene. Hurra. Dermed gikk det ikke bedre at hengeren ble slept hjem igjen. Hjulene ble skrudd av og kjørt til nærmeste dekkservice, bremsene på hengeren fikk seg en omgang med slegga, hjulene ble satt på igjen og vi kom oss til høgskolen halvannen time for sent. Hesten stod heldigvis intetanende i stallen mens det hele pågikk.

Resten av påska gikk heldigvis roligere for seg, med besøk hos havremopedene, jobbing (fikk faktisk litt penger, hurra!) på veterinærklinikken, en solid dose blod og gørr (jippi!), besøk hos venner og soving. Freden varte helt til i går, da jeg våknet og innså at jeg hadde blingset på flytidene. Flyet gikk 30 min tidligere enn planlagt og jeg var allerede for sent ute.. Ups! Dermed ble det ingen frokost, men heller rett fra senga til bilen og full gass til Gardermoen. Uten bryte fartsgrensa altfor mye (bare bøyde den litt..) kom jeg fram i brukbar tid. Ombord i flyet fikk jeg sitte ved siden av en kjekk mann (jippi), som tilogmed snakket med meg (hurra). Noen timer senere var jeg altså tilbake i Kosice, hos en særdeles oppmerksomhetssyk katt, og en enda mer klengete hund. Det var med andre ord ganske så folksomt i senga i natt, og for hver gang jeg flyttet på meg kom det diverse protester etterfulgt av omrokkering av 8 labber, 2 snuter og 2 haler. 

Hvem er jeg?

april 10, 2012

Ny blogg, nye muligheter og alt det der..

Den forrige bloggen min ble vanskjøttet på det groveste, og tilslutt forlatt uten videre seremoni. Det er nå 3 år siden, og skrivekløen har på nytt tatt overhånd. Kanskje mye på grunn av at en av venninnene mine nylig begynte å blogge om sin strabasiøse jakt på et ligg. Fryktelig morsomt å lese!

Bloggen min kommer nok (litt usikker på om jeg skal skrive desverre eller heldigvis) ikke til å handle om dét,  men heller en framstilling av min verden som utenlandsstudent, dyre-eier og surrehue! Bloggen må tas med en god klype salt, ironi og sarkasme 😉

Litt kort har jeg to hester, Finale og Magik, en katt, Pip, og en hund, Shadow. Hestene bor i nå Norge, men bodde tidligere i utlandet med meg. De to små dyrene er foreløpig prisgitt mine påfunn, og bor dermed der jeg til en hver tid måtte befinne meg.