Uheldig..? Eller bare klønete?

april 11, 2012

I går hadde vi skolefri, og jeg benyttet anledningen til å gå en lang tur med hunden. Det er ikke noen form for båndtvang her, og derfor slapp jeg ham løs så fort vi kom til et park-område som er fritt for biler. Det skulle jeg kanskje ikke gjort.. Det første han fikk øye på var en mann som satt og fisket. «Når mennesker sitter nede på bakken vil de helt sikkert hilse på meg!», sa dyret, og løp avgårde. Tilbake stod jeg og ropte innkallingskommandoer for døve ører. Nede i fiskeveska til mannen lå det nemlig noe som luktet kjempegodt, og som helt sikkert var spiselig. Og da kan man ikke forlate det og komme løpende bare fordi mamma står og skriker.. Det må da vel alle skjønne.. Etter flere skrik og rop og brøl kom dyret vimsende tilbake, og vi kunne fortsette turen. I omtrent 50 meter til. Da møtte vi nemlig en gammel mann med sykkel.  «Gamle menn som triller sykler vil sikkert hilse på meg», sa dyret, og forsvant igjen. Men den gamle mannen ville slettes ikke hilse, og kjeftet og veivet med armene istedet. «Det var en skummel mann, mamma!», sa dyret, og ga seg til å bjeffe og knurre. Var ikke veldig høy i hatten da vi gikk derifra.. 100 meter lenger bort satt en dame med ulvehunden sin (ikke irsk, men en sær, øst-europeisk variant som er blanding av ulv og schæfer……). «Damer som sitter vil sikkert hilse på meg!», sa dyret, «Se, hun har til og med tatt med en kompis jeg kan leke med!» Men damen og kompisen ville heller ikke hilse, og jeg stod og bar meg og kjefta og smalt igjen.. Dyret kom omsider tilbake, og lurte veldig på hva alt oppstyret var for.. Jeg hadde jo ikke engang en pinne han kunne finne, hva bråkte jeg sånn for da!? Resten av turen forløp heldigvis relativt rolig, med unntak av et møte med en schæfer og mammaene hans som heller ikke ville hilse (bare så det er sagt: hunden min er en liten blanding på rundt 15 kg, og ser ikke spesielt skummel ut), en stor, skummel bru som han ikke turte å gå over, og jeg endte opp med å måtte bære ham, og to andre hunder som kom i full fart og ville hilse og leke (for en gangs skyld var det ikke min som løp til andre. Men disse to gadd han nesten ikke hilse på, har en følelse av at der er fordi han faktisk fikk lov!). Turen avsluttet han med et bad i en møkkete bekk. Dagen ble dermed avsluttet med en dusj, til store protester og verdens sørgeligste hundeøyne. Det er gøy med dyr, altså..

I dag var det skole igjen, og hunden skulle til dagmammaen sin. Han liker ikke å være hjemme alene, og blir derfor hentet av en «dagmamma» de morgenene jeg har lange skoledager. Så får han leke med andre hunder, blir luftet på turer flere ganger om dagen og er sliten når han kommer hjem om kvelden. I dag var vi som vanlig oppe kvart på sju, og skulle møte dagmammaen kvart over. Etter levering vandret jeg hjem, mens jeg funderte på hva jeg skulle spise til frokost. Plutselig (og dette burde være et godt eksempel på hvor klønete jeg faktisk er) tråkket jeg over på den flate asfalten, og smalt i bakken så lang jeg var. Med vondt i ankelen og en sviende smerte i kneet rullet jeg rundt for å observere skadeomfanget. 1 – hadde noen sett meg? Jeg kunne ikke se noen mennesker rundt meg, så tok en rask titt opp i vinduene med utsikt ned dit jeg satt. Ingen bevegelse. Kunne jeg faktisk ha vært så heldig at ingen fikk med seg mitt lille svalestup? Det så faktisk sånn ut. 2 – hadde jeg skrapet opp hendene? Nope, ikke det heller. 3 – kunne jeg stå på ankelen jeg nettopp hadde slengt halvveis ut av ledd og tilbake?  Litt forsiktig, men joda, det gikk fint. 4 – levde fortsatt min elskede Fjällräven-bukse? NEEEEEEEIIIII!! Et stort, stygt hull på kneet åpenbarte seg ved nærmere undersøkelse. Pokker! Jeg tok noen haltende steg hjemover, før det gikk opp for meg å sjekke neste punkt på lista: 5 – blødde jeg? Åjada! Kneet så ut som det hadde fått en omgang i kjøttkverna. Ikke uvanlig for mine knær, heller ikke etter passerte 20 år (Eller skal vi si fem-og-tjue..), men naturligvis noe irriterende siden det medfører litt ekstra jobb med sårstell og klønete dusjing i tiden framover. Jaja.. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, så venter fortsatt på det gode.. Betyr dette at jeg kan spise is til middag???

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s